7 grunner til å velge tøybleier

Tøybleier er ikke hva de engang var, kan du fortelle din bekymrede bestemor. Det er ingen umiddelbar fare for at du, i år 2008, vil tilbringe et utall timer på kjøkkenet over en stor kokekjele for å få dem rene, og ikke behøver du å hente så mye vann i bekken for å vaske dem heller. Tøybleiene er nemlig tilbake i ny drakt, og med vaskemaskin og kanskje tilogmed tørketrommel er det faktisk en ganske smal sak å få det til å fungere. Ikke bare det, men de ser også ut til å ha kommet for å bli, og det selges stadig mer av dem i både USA og her i Europa. Om du ennå ikke har konvertert, så har du her 7 gode grunner til å velge tøybleier!

1. Du sparer penger

Et gjennomsnittlig bleiebarn bruker engangsbleier for ca 8 – 9000 kroner i løpet av sin bleieperiode. Dette er penger du bokstavelig talt kaster i søpla. Om du velger tøybleier isteden, vil du nemlig bare trenge nok av dem til å rekke en vask før du har brukt alle. La oss si at barnet ditt bruker fire – fem bleier om dagen. Da trenger du omtrent 16 bleier, og hvis du kjøper for eksempel bumGenius onesize som i tillegg vil vokse med barnet ditt fra han er nyfødt og til han er bleiefri, kan du slippe unna med ca 2 – 3000 kroner i et engangsbeløp. Og dersom du skal ha flere barn, er det bare å ta dem frem igjen og bruke dem på nytt – eller du kan selge dem brukt å få tilbake en del av pengene du la ut for dem på den måten.

Mange kommuner gir deg også en tøybleieordning, hvor de sponser inn en viss sum for at du skal bruke tøybleier fremfor engangsbleier. Ring din kommune for å høre om dette er tilfelle hos deg!

2. Du sparer miljøet

Engangsbleiene utgjør et søppelberg på litt over ett tonn pr bleiebarn. Dette er avfall som ikke kan brennes på grunn av den høye fuktigheten, de kan ikke komposteres på grunn av plastinnholdet – og etter å ha ligget en stund begynner de å produsere metangass som er 21 ganger farligere for miljøet enn CO2. Dessuten må det felles trær for å lage cellulosefyllet, plast må produseres, før selve bleien kan lages på fabrikk og tilsettes kjemikalier. Deretter må bleiepakkene transporteres ut i butikken og hjem til deg, før søppelbilen til slutt kjører dem på fyllingen. En tøybleie brukes flere ganger, og selv om dette fører til et par ekstra vaskemaskinvasker i uka, så kommer det nok aldri opp mot den belastningen det er å dekke bleiebehovet med engangsbleier. Dersom du i tillegg velger å vaske med et miljøvennlig vaskemiddel, så vil gevinsten være ennå større.

3. Du sparer barnet ditt

Mange barn har sart hud som ikke responderer så godt på den tette engangsbleien, og det rapporteres ofte om at bleieutslett har blitt bedre eller tilogmed borte vekk når man byttet til tøybleier. Dette kan være fordi det i engangsbleier brukes kjemikalier og superabsorberende stoff som gjør at barnet blir gående ganske lenge med en og samme bleie, mens det i tøybleiene bare kommer i kontakt med myk, god bomull.

En tøybleie vil også være mer luftig og dermed også kjøligere enn en engangsbleie. Dette er spesielt heldig for guttene og deres testikler.

4. Du går aldri tom for bleier

Ikke noe mer stress før stengetid, ikke noe mer langtidsplanlegging før ferier eller fridager – alt du trenger er en vaskemaskin, og det har du som regel tilgang på uansett om det er midt i uka eller julaften.

5. Du gjør bleieavvenningen litt lettere

Barnet ditt kjenner nemlig at hun er våt og at hun trenger å gjøre noe med det om hun bruker tøybleier, men dersom hun bruker engangsbleier er det slett ikke sikkert at hun vil kjenne fuktigheten i det hele tatt før den suges opp. Dette gjør at det blir lettere å gjøre henne bevisst på at hun skal på do, på en måte hun selv vil forstå og faktisk føle på kroppen. Denne våthetsfølelsen er ikke ubehagelig, og man kan kanskje lettest sammenligne det med å gå med en våt og varm joggesko. Ikke fælt, bare annerledes.

6. Du sparer deg selv og familien din for vond lukt

Se det i øynene – uansett hvor god bleiebøtte du har, så er det begrenset hvor mye den klarer å stenge inne. Du har jo faktisk lagret bæsjen på badet! Med en tøybleie vil du kaste avføringen rett i do og dra opp, og legge de våte bleiene i en pose uten at de blir tilsatt kjemikalier fra engangsbleiene. Tøybleier lukter faktisk mye mindre!

7. Du polstrer en liten stump mot knall og fall

Det er jo ingen tvil om at man må gå på ræva en gang innimellom når man skal lære seg å gå. Dette kan potensielt gi forplantninger oppover i ryggsøylen til et barn som fra naturens side er designet for å lande på helt andre underlag enn hard parkett eller for den saks skyld asfalt, så en ekstra liten polstring i form av bomull og mikrofleece kan gjøre godt.

bumGenius onesize V3 kan nå kjøpes i Hjemmemamma.coms nettbutikk!

Les hva andre bloggere sier:

Kaosmamma> Tøybleier
Listebloggen> 10 gode grunner til å velge tøybleier til barnet ditt
Le petits trucs de Coccinelle> Hvorfor valgte jeg å bruke tøybleier?

Har du erfaringer med å bruke tøybleier, eller har du flere gode grunner? Del dem gjerne i kommentarfeltet nedenfor!

Produktutvikling for gründere 1 – Test din idé nå!

Har du en gründer i magen? Sitter du med en god idé til et produkt du gjerne vil lage, produsere og selge? Hvorfor ikke prøve å gjøre noe annet enn å drømme? Mange hjemmemammaer har nemlig konkrete drømmer de gjerne vil realisere, men mangler kanskje kunnskapen om hvordan man best går frem for å få ideen over til konkret virkelighet. Hjemmemamma.com har funnet en artikkel som kan hjelpe deg i gang:

Produktutvikling for gründere 1 – Test din idé nå!

Har du en ide til et nytt produkt? Ikke rug på den i mange år uten å gjøre noe med den. Test den mot virkeligheten! Det er gjort i løpet av noen få uker og det koster ikke all verdens å sjekke om idéen har livets rett, eller om du heller bør bli ferdig med den og bruke din tankekraft på andre mer givende idéer.

Uansett hvilket produkt det er og i hvilken bransje du er i, så finnes det noen enkle og velprøvde tips for hvordan du kan gå fram for å få testet ideen uten å bruke store summer i startfasen.

Behovsbeskrivelse

Det første du må gjøre er å beskrive din ide med noen ord, i en til to setninger. Skriv disse ned. Så beskriver du i en enkel setning hvilket behov produktet dekker. Dersom det er flere behov skriver du ned det viktigste.

Er det stor forskjell mellom din idé-beskrivelse og din behovsbeskrivelse? Hele vitsen med denne lille øvelsen er å gjøre deg bevisst over hva du har, det vil gjøre det lettere å ta de neste stegene.

Et eksempel: Produktidéen er en ny type trillebår som er ekstra smal og lang. Behovet er enkel transport av tyngre last i ulend terreng, eksempelvis til og fra hytta.

Din produktidé dekker et behov; men det finnes sannsynligvis andre produkter som dekker samme behov: Hva gjør din produktidé bedre enn de andre produktene som dekker samme behov? Kan det tenkes at det går an å utvikle en produktide som dekker behovet enda bedre enn de andre og din første idé?

Teknologien

Dersom din idé er en teknisk nyvinning bør du nå starte med å bygge en enkel prototype, en funksjonsmodell som demonstrerer effekten og virkemåten. Det finnes idag en rekke metoder for å lage modeller raskt og rimelig, som for eksempel rapid prototyping og 3d printing. Det går ut på å bruke en avansert prototypemaskin som lager modeller ved å bygge opp materiale lagvis inntil hele modellen er ferdig. Forutsetningen for å bruke disse maskinene er at det foreligger en 3D tegningsfil av delen.

Krever din idé ytterlige forskning fordi den baserer seg på anvendelse av nye materialer eller produksjons-prosesser? Lag enkle testoppsett og prøv det ut – eventuelt i samarbeid med bedrifter eller forskningsinstitutt. Gå først videre når du er sikker på at teknologien fungerer.

Inntektspotensialet

Sjekk hvem som kan være aktuelle for å selge ditt produkt. Besøk butikker eller firmaer som selger lignende produkter. Sjekk om de er interessert i nye idéer eller nye produkter uten å røpe noe. Bruk en fortrolighetsavtale i starten, når du treffer på noen som er seriøst interessert. Er du heldig treffer du en framtidig samarbeidspartner som kan støtte deg i den videre prosessen.

Når fortrolighetsavtalen er signert av begge parter, kan du fortelle mer om ideen og få verdifulle innspill tilbake. Jo flere tilbakemeldinger du får på denne måten jo bedre grunnlag har du for å vurdere det reelle behovet for ditt produkt i markedet, og dermed også ditt inntektspotensiale.

Du har nå vurdert din ide opp mot teknisk gjennomførbarhet og markedspotensiale. Har du fått svaret du er ut etter? Har din idé livets rett, eller er det til og med et Columbi-egg? De neste skritt vil være mer omfattende og omhandles i et eget kapitel.

Om forfatteren

Hans Kotthaus har 7års universitetsutdannelse innen Industrial Design fra Tyskland. Han har arbeidet med industridesign og produktutvikling siden 1985 og har utviklet en rekke kjente produkter. Han eier CCD AS – et selskap som hjelper gründere og etablerte bedrifter med produktdesign, prototypebygging og kommersialisering av innovative produkter. Han har flere styreverv og har i flere år holdt forelesninger innen produkt-utviklingsledelse ved Høyskolen i Stavanger – nå Universitet Stavanger. Mer info om produktutvikling for start-ups og prototyping finnes på http://www.ccd.no/index.htm

Artikkel Nettverk:
WebArtikler.com

Sju gode grunner til å være hjemme

Opplever du at du stadig må forklare og forsvare for resten av omverdenen hvorfor du har valgt å være hjemme sammen med barnet ditt? Har du noen gang opplevd at du blir svar skyldig når du får spørsmål om hvorfor, mens alle de gode svarene selvsagt dukker opp i hodet ditt noen få minutter etter at samtalen er over? Vi vet jo så godt hvorfor vi har valgt dette! Hjemmemamma.com har satt opp en liste med sju gode grunner til hvorfor mange av oss velger å være hjemme med barna fremfor å sende dem i barnehagen. Kanskje den vil gjøre det litt lettere for deg å svare med stolthet i stemmen når noen spør deg om hva du gjør?

1. Evolusjon og barnets grunnleggende behov

Dyreriket er, som de fleste sikkert vet, delt opp i forskjellige arter etter egenskaper. Man har blant annet de pattedyrartene som bor i huler, de som bor i reder – og så har man de som klynger seg til foreldrene sine og på den måten er i sikkerhet. Mennesket er, ikke overraskende, en av sistnevnte, og et lite barn bruker mye av sin energi på å ønske seg inn i noens armer – rett og slett fordi hun fortsatt har urinstinktene som skulle sikre hennes overlevelse. På samme måte har voksne, og kanskje mor spesielt, siden hun er i stand til å gi både varme, beskyttelse og morsmelk, instinkter som gjør at hun gjerne vil løfte opp barnet og være nær det. Dette er det vanskelig å leve etter som hjemmeværende – men i en barnehage er det rett og slett umulig, siden man ikke har mange nok voksne på antall barn.

2. Utviklingspsykologi

Separasjonsangst og fremmedfrykt er helt naturlige prosesser barna skal gjennom i større eller mindre grad. Dette inntreffer gjerne i den alderen mange skal begynne i barnehage, og samtidig betyr mors inntreden i arbeidslivet i mange tilfeller nattavenning fra ammingen i tillegg. Med andre ord vil hele barnets liv bli snudd opp ned, i en fra før av kritisk og krevende periode, og det sier seg vel nesten selv at for et barn midt i separasjonsangst-fasen er neppe barnehagetilvenning det optimale. Det er også sånn at nattamming gjerne er det som sørger for at man opprettholder melkeproduksjonen, og avvenning på nattestid betyr kanskje at man kan risikere å måtte slutte å amme i det hele tatt. Norske helsemyndigheter anbefaler forøvrig at man ammer minst et år, mens WHO anbefaler at man ammer i to år og kanskje tilogmed enda lenger.

3. Helsemessige fordeler

Det er ingen hemmelighet at barnehagebarn er oftere syke enn hjemmebarn, siden det nå engang er sånn at smitte sprer seg raskt der det er mange mennesker i samme rom. For mange av oss kan dette av ulike årsaker være en grunn i seg selv, både fordi et eller flere familiemedlemmer har helseproblemer og helst bør beskyttes mot smittefare, fordi barnet selv kanskje er spesielt utsatt for ørebetennelser og så videre, eller fordi man velger å tro at det ikke er naturlig for et lite barn å skulle bli utsatt for så mye smitte på en gang. Ofte går det første året med til å bygge opp immunforsvaret, og for de barna som trenger god tid på seg vil dette kanskje bety at man må gjennom en ny innkjøringsfase etter hvert sykdomsopphold.

Om man er hjemmeværende, har man dessuten bedre anledning til å sørge for et rikt, variert og ernæringsmessig riktig kosthold, enn hvis man skulle komme sliten hjem fra jobb på ettermiddagen og samtidig rekke å ha kvalitetstid med barna før de legger seg. Dette kan ha en direkte positiv effekt på alle i husstanden, fordi ernæring er en viktig søyle i både fysisk og psykisk helse.

Amming kommer også inn som en faktor her, siden både mor og barn er sammen og ammingen derfor kan fortsette som før. Faktisk viser det seg at morsmelken er så immunstyrkende at barnehagebarn som ikke får morsmelk, har fem ganger så stor risiko for å måtte behandles med antibiotika sammenlignet med barn som ammes. For hjemmebarn som ikke utsettes for like mye smitte, vil dette trolig bety enda mindre sykdom.

4. Stressreduksjon

Om man er hjemmeværende, styrer man i stor grad sin egen dag. Dette vil blant annet si at man kan innvilge seg lange, gode morgener dersom tannebissene har gjort det vanskelig å sove, eller hvis man er litt ekstra sliten en dag. Dette betyr også at hverdagens stress kan reduseres, slik at man også oppnår de helsemessige gevinstene av en tilpasset hverdag både for voksne og barn. Stresshormoner har som kjent en negativ effekt på hjernens utvikling, og vi vet jo også at stress fører til en rekke livsstilssykdommer som kan unngås. Kanskje en god start vil være preventivt?

Barna lærer hvordan livet skal leves av de voksne. Oppdras de i stress, er det sannsynlig at de selv vil leve et stressfylt liv når de vokser opp. Dersom de isteden får vokse opp i fred og ro, vil de kanskje velge en mer harmonisk livsmodell for seg selv og sin egen familie når den tiden kommer.

5. Tid sammen

For mange er det også andre praktiske grunner som ligger til grunn for valget om å være hjemme. I media er det ofte allment opplest og vedtatt at en hjemmeværende mor vil hindre fars kontakt med barnet, men for mange er realiteten en ganske annen. I tilfeller der far jobber skift, vil han for eksempel få muligheten til å dele hele formiddagen sammen med barnet sitt før han selv drar på jobb. Dersom barnet var i barnehagen, ville han kanskje ikke fått se henne i det hele tatt, fordi han da ville kommet hjem etter at barnet har lagt seg for kvelden.

Dersom man er hjemmeværende, vil man sannsynligvis rekke å håndtere både klesvask og generelt husarbeid på dagtid. Dette frigjør også mye tid, som familen dermed kan tilbringe sammen til andre ting.

6. Livslærdom

Barneoppdragelse handler mye om hva man lærer barna. Dersom man er hjemme og oppdrar barna selv, vil man ha mer kontroll på hva oppdragelsen skal inneholde, uten å måtte forholde seg til årsplaner og vedtekter. Et av barnehagens store dilemmaer er jo nettopp at det er mange barn som skal veiledes og minst like mange foreldre som har tanker om hvordan dette skal gjøres – samtidig som alle barnehagens ansatte også har sine egne verdier og tanker som vil prege deres væremåte. Det er rett og slett litt av et puslespill, siden man ikke kan gjøre forskjell på barna og siden de uansett vil gjennomskue ethvert forsøk på å late som. Hjemme står man derimot fritt til å overføre sine egne verdier til barna sine, på den måten man selv ønsker det skal bli gjort.

Det å vokse opp handler også om å møte verden og bli kjent med livet slik vi voksne kjenner det. Dersom man er hjemme med barna og lever slik man vanligvis gjør, vil barnet møte din verden. Han vil være med på butikken, på posthuset og på gulvvasken – alle de hverdagslige tingene gjenspeiler livet slik det faktisk er.

Likeledes vil han møte alle de menneskene du forholder deg til i løpet av en arbeidsuke, og dersom du sørger for å ha et variert liv selv vil også barnet ditt oppleve denne variasjonen fremfor å forholde seg til den samme barnegruppen og de samme voksne hver eneste dag. Et barn som tilbringer hverdagen sin i barnehagen, vil riktignok få stor kunnskap om hvordan ettåringer fungerer i en gruppe – men kanskje det er andre ting som er viktigere å lære, i alle fall når hun er så liten at hun ennå ikke har begynt å leke med andre barn?

7. De er små bare én gang

Kanskje er dette alt du trenger av gode grunner – de er små bare en eneste gang. Barndommen kommer ikke i reprise, og det vil for de fleste av oss være bedre å angre på at vi var tilstede, enn at vi ikke var det. Livet er verdifullt. Det er til for å leves.

Kommer du på flere grunner, eller har du lyst til å debattere denne artikkelen? Da kan du enten legge igjen en kommentar under, eller du kan diskutere det på InspirasjonOnline!

Tåteflasker – på den sikre side

Det at menneskeheten kanskje har beveget seg litt vel langt vekk fra naturen, kommer vel neppe som noen sjokk på noen. Overalt omgir vi oss med potensielt skadelige stoffer som vi selv har fremstilt, og vi har ikke lenger (om vi noen gang har hatt det) kontroll på hvordan alle disse stoffene virker på vår helse. Eksemplene er mange, men det siste tilskuddet til bekymringstammen er tåteflaskene.

Hormonforstyrrende

Mange av de vanligste flaskene på markedet inneholder nemlig et stoff som heter Bisfenol A (også kjent som bisphenol-a eller BPA).  Dette stoffet brukes “i mange forskjellige stoffer som plast, maling, lakk og lim”, i følge Statens forurensningstilsyns hjemmeside. De sier også til Dagbladet at det er bekymring knyttet til dette stoffet, og på deres hjemmeside forteller de oss følgende:

Bisfenol A er klassifisert som irriterende, allergifremkallende ved hudkontakt og som reproduksjonsskadelig med risikosetningen “Mulig fare for forplantingsevnen”. Stoffet er også foreslått klassifisert med risikosetningen “Skadelig for vannlevende organismer”.

Med andre ord er dette noe vi helst ikke vil tilføre barna våre.

Inn med morsmelken

Bisfenol-A kan nemlig potensielt trenge inn i tåteflaskens innhold når det varmes opp, slik at babyen bokstavelig talt kan få det inn med morsmelken. Kanskje er det ikke så mye det er snakk om der og da, men faktum er jo gjerne at barn ofte sutter på både tåtesmokker og sutter ganske mange ganger i løpet av sin barndom. Da kan det fort bli mye av bittelitt, over en lang periode.

Forbudt i Kanada

Norge har så langt ingen forbud mot å bruke dette stoffet i produkter beregnet for verken barn eller voksne. Stoffet ble sist vurdert i juni d.å, men enn så lenge strides de lærde om resultatene. Fire studier er evaluert, men disse studiene var i følge Vitenskapskomiteens valggruppe for mangelfulle til at man kunne trekke en endelig konklusjon. I mellomtiden selges disse tåteflaskene over hele landet, selv om man altså ikke kan utelukke at de kan være skadelige.

I Kanada, derimot, har man derimot tatt konsekvensen av mistanke, og er føre var. Her har mange produsenter nå trukket alle BPA-holdige produkter fra markedet.

Ufarlige plastflasker

Flasker som inneholder BPA er ofte, i følge Dagbladet, merket med et resirkuleringsmerke, et 7-tall og bokstavene PC, men dog ikke alltid. Det beste er derfor å spørre i butikken før du kjøper dem, eller sørge for å kjøpe flasker man vet er sikre.

For det finnes heldigvis også BPA-frie plastflasker å få tak i i norske butikker. Redaksjonen på barnevennlig.no har funnet frem til at flaskene Bambino MAM selges i dagligvarebutikker, apoteker og i babybutikker, og at både Barneshoppen og Alexi fører plastflasker av merket Nuby.

Gå for glass

Om du har muligheten, bør du likevel gå for glass. Dette er, som vi vet, 100% resirkulerbart naturmateriale, og inneholder ingen uhumskheter som kan emigrere over i maten du gir barnet ditt. Glassflasker kan dog være vanskelig å finne her til lands, så vi på Hjemmemamma.com har derfor funnet frem til en leverandør på Amazon.com. Klikk på bildet for mer informasjon!

EDIT: Nå kan du også kjøpe tåteflasker av glass i Hjemmemamma.coms egen nettbutikk – du finner dem her!

Bli bestevenn med klokka!

Tidsbegrepet har i vår verden fått en stadig mer negativ klang. Alle assosiasjoner går til stress, tidspress, alt vi ikke rakk og alt vi burde ha gjort, og bare synet av en klokke kan sette dårlig samvittighet i enhver av oss på dårlige dager. Men det behøver ikke være sånn. Du kan, som med så mye annet, vri dette til noe positivt isteden. For hvis du nå snudde det på hodet og tenker at det er du som styrer klokka… Vil den være en like stor trussel da? Selvsagt ikke!

Tiden flyr når man har det gøy, er det noe som heter, og de fleste vet vel også hvor innmari sent tiden kan gå når man ikke har det fullt like fint. Men har du noen formening om hvor lang tid det tar å rydde huset ditt? Gå ut med søpla? Sette på en oppvaskmaskin? Forferdelig lang tid, ikke sant? Så lang tid at du kanskje ikke orker å begynne på det?

Er du sikker?

Da vil jeg i så fall at du går og rydder kjøkkenbenken din akkurat nå. Bestem deg først for hvor lang tid du tror det vil ta, og ta en kikk på klokka før du skrider til verks og arbeider så effektivt du kan. Når du er ferdig, ser du på klokka igjen. Beregnet du riktig? Er du som meg (og ganske mange andre), vil du antagelig se at det tok mye mindre tid enn du først hadde regnet med.

Hjernen vår har nemlig det med å overkomplisere ting noen ganger, og denne “kjedelige ting tar lang tid-tanken” gjør det heller ikke stort bedre når det er ting man må gjøre uansett om man vil eller ei. Men den gode nyheten er at dette i veldig stor grad og i veldig mange tilfeller bare er snakk om en liten holdningsjustering og en realitetssjekk. Dette betyr at du faktisk har valget mellom å gjøre det du likevel må gjøre på den grusomme måten eller den lettvinne – og det er bare du som kan ta det valget.

Hvis du velger den positive varianten, vil du etterhvert skjønne at ting rett og slett ikke tar så lang tid som du trodde. Og med denne vissheten kommer også en annen sannhet frem: Du kan rekke forferdelig mye på ganske kort tid! FlyLady har et ordtak som er vel verdt å pugge. Hun sier, blant mye annet klokt, at du kan rekke alt på 15 minutter! Om det er snakk om trening, egenpleie eller husarbeid, så vil du faktisk rekke mye mer enn du tror – og med noen slike små økter her og der så kommer du fort langt uten engang å ha merket det! Tross alt er det alle de små minuttene som utgjør en time.

Dette kan være akkurat det du trenger for å komme i gang på dårlige dager også. Inngå en tidsbestemt avtale med deg selv. Er du syk eller gravid, kan du bli enig med deg selv om at du skal arbeide i 7 minutter og ligge på sofaen i 15, før du igjen trår til og gjør noe fornuftig. Eller dersom dagen din rett og slett er hemningsløst travel, kan det være veldig godt å innvilge seg selv et 10 minutters fotbad – du vil antagelig ikke merke det på noe annet enn at du plutselig fikk litt mer energi enn tidligere!

En annen fin idé på sofapotetdager, er å bruke reklamepausene til noe lurt. De varer bare noen få minutter, men i løpet av en film har du kanskje fått ryddet et helt rom!

Dersom du har litt større barn, kan dette være et fint virkemiddel også for dem. De kan nemlig forholde seg til at de skal stormrydde til alarmen piper, selv om de kanskje blir like overveldet som deg av bare tanken på å rydde hele rommet sitt på en gang, så det kan være vel verdt å investere i en liten, morsom timer av noe slag. Kanskje dere tilogmed kan rydde om kapp, sånn at den som har klart mest på 10 minutter får en fin premie?

Det er mye du kan finne på med denne tidsavtalen. Hva tror du ti daglige minutter med magetrening vil gjøre for midjen din? Hva med et kvarters rydding i kjellerboden? Eller en daglig hudpleiesekvens på fem små minutter?

Minuttene dine er verdifulle. Bruk dem til noe bra!

Tradisjonsrike dager: Halloween

Kulturformidling er en viktig del av barneoppdragelsen. For å forstå vår kultur og våre tradisjoner, er det nemlig bra å ha litt bakgrunnskunnskap om disse skikkene – og det kan jo være spennende både for foreldre og barn å forske litt på dette sammen!

Hjemmemamma.com lager derfor en hel artikkelserie om våre tradisjonsrike dager, og denne gangen handler det om:

Halloween

(31. oktober)

Halloween har noe ufortjent fått rykte på seg for å være en amerikansk kjøpepropaganda hvor det bare er om å gjøre å karre til seg mest mulig godteri i grådighetens tegn. Men om man skraper litt under overflaten, så kan det jo være at man finner litt mer dybde enn som så?

Om man går helt tilbake til naturreligionenes gullalder, er dette nemlig tidspunktet hvor man feiret høsten og markens grøde, samtidig som man anerkjente at livet er over for mange av naturens vekster og kanskje tilogmed skapninger. Derfor var dette en viktig feiring, fordi man takket naturen for livet og næringen som hadde blitt gitt menneskene. Dette ble også en tid til ettertanke, hvor man minnes det som var borte for alltid og samtidig gledet seg over det nye som skulle begynne. For kelterne var dette sågar begynnelsen på det nye året, siden livets hjul måtte fullbyrdes for å kunne begynne på en ny runddans.

Etterhvert som tiden gikk og folketro og religion endret seg, endret også høstfeiringen seg. Vikingenes høstfeiring ble kalt vinternattsblot, og ble feiret en gang i oktober. Da ble etter sigende de avdøde matriarker feiret. Men vikingene feiret også “einherjar”, et blot som antagelig også fant sted om høsten. Norrøn mytologi forteller at soldatene som falt i krig, ble opptatt i Odins spesialstyrker og skulle kjempe for gudene ved Ragnarok. I mellomtiden var det dog behov for å trene, slik at hver dag var en blodig kamp i Valhall. Men det var likevel ingen grunn til panikk. Man våknet alltids til liv igjen utpå kvelden og var klar til fest. Der ble soldatene godt tatt vare på, og fikk spise og drikke av hjertens lyst- hver kveld ble udyret Sæhrímnir slaktet og spist, og de fikk mjød av geita Heiðrún. Neste morgen ble de vekket av hanen Gullinkambi, og det var på’n igjen.

Da kristendommen kom til Norge, ble både naturfeiringer og norrønne skikker erstattet med kristne helligdager. Allehelgensaften (med påfølgende Allehelgensdag) og Alle Sjelers Dag kom til å bli den katolske kirkens svar på tidligere feiringer, da henholdsvis 31. oktober og 2. november. Etter kirkereformen ble kirken forvirrende nok protestantisk, og vi fikk dermed enda et skifte av skikker. Allehelgensdag markeres den dag i dag, men man har gått bort fra den katolske skikken med å feire helgener. Nå kjenner vi den best for skikken med å minnes våre helt vanlige døde, og tradisjonen med å tenne et lys på våre avdøde slektningers graver. Alle Sjelers Dag hører bare den katolske kirke til, og siden de faktisk feirer allehelgensdag for helgenenes skyld, går de nå i forbønn for de sjelene som ennå er i skjærsilden slik at de kan renses og gå videre til himmelen.

Den amerikanske skikken med Halloween har også de samme røttene, og kanskje enda fler. Amerika er som kjent en stor smeltedigel av forskjellige kulturer, religioner og skikker, og irene hadde med seg ganske mange av de keltiske tradisjonene da de i sin tid emigrerte. Også de har utgangspunkt i naturreligioner, godt blandet med kristendom og nyere tanker. Den keltiske høstfeiringen samhain ble feiret akkurat på disse tider, når vi i dag stiller klokka tilbake en time. Det er også fra Irland den kjente gresskarlykten kommer, og denne legenden forteller hvordan det hele gikk til:

Legenden forteller oss om en irsk fyllik ved navn Jack, som elsket å lure alle dem han møtte på sin vei. Ved en anledning klarte han tilogmed å lure selve djevelen opp i et epletre, og fange ham der ved å risse inn korsets tegn i stammen. Djevelen synes jo selvsagt ikke noe om dette, så til slutt inngår han en avtale om at han skal få komme ned igjen dersom han lover å ikke ta Jack’s sjel når hans tid var kommet.

Problemet var bare det at når Jack så døde som en gammel mann, ble han nektet innpass i himmelrik på grunn av sin heller slette livsførsel her på jorden. Djevelen, på sin side, holdt ord, og Jack fikk heller ikke komme inn i helvetet. Alt han fikk, var en glødende kullbit som skulle lyse vei tilbake til jorda, og Jack karvet ut en kålrot for å ha en plass å ha den. Siden har han i følge legenden vandret rundt, hvileløs og med bare en kålrotlykt for å vise vei i mørket mellom himmel og helvete.

Da irene kom til Amerika, oppdaget de dog at et gresskar var betraktelig lettere å hule ut enn en kålrot. Dermed tennes det tusenvis av gresskarhoder rundt omkring, for å beskytte deres eiere mot alt det onde som er ute nettopp denne magiske natten mellom sommer og vinter… nå mens sløret mellom de levendes og de dødes verden er på sitt aller, aller tynneste.

Hvordan du kan bruke denne feiringen til noe fornuftig:

Mange av oss ser med bekymrede øyne på den forholdsvis platte, amerikaniserte feiringen som ser ut til å få mer og mer plass også her i landet. Men saken er at siden det finnes så mye godt materiale i bunnen, så kan man bruke denne feiringen nettopp til å fremme helt andre ting enn kjøpepress og sukkergalskap! Er man for eksempel opptatt av at barna skal lære noe om vår historie og kulturelle bakgrunn, kan man lett trekke trådene tilbake til naturreligionene og forske litt sammen på hvordan våre forfedre feiret høsten. Her ligger det i tillegg mye god respekt for naturen og lærdom om miljøet, siden det i stor grad handler om å være takknemlig for markens grøde. Og man kan like lett knytte dette opp til kristendom, og for eksempel lære dem om forskjellige helgener – eller rett og slett bare bruke anledningen til å snakke med barna sine om døden og om livet. Hva med å ta med barna på kirkegården, tenne lys og snakke med dem om oldeforeldrene sine? Døden er nemlig ikke noe man behøver å unngå i samtale med barn – den har alltid vært en del av livet, og vil med all sannsynlighet fortsette med å være det også. Kanskje blir den tilogmed litt mindre skummel etter at dere har snakket om den?

Kilder:

An Asatru Calendar

Wikipedia> Allehelgensdag

En katolsk weblog> Alle sjelers dag – bønn for de avdøde

Pumpkin Nook> History of the Jack-o-lantern