Å leve på en inntekt

Gruer du deg til å gå tilbake til jobb etter å ha vært hjemme i permisjon med den lille hjerteknuseren din, eller er du av dem som går og vurderer å kutte ned på arbeidsmengden (og dermed også inntekt) nå som du er mamma? Det som nå følger, er forskjellige tips for hvordan dere kan kartlegge og bedre familieøkonomien, slik at det kanskje vil la seg gjøre å være hjemmeværende litt lenger.

Det første dere bør gjøre, er å få en oversikt over økonomien så tidlig som mulig. Hva er deres faste utgifter? Hva bruker dere penger på i hverdagen? Bruker dere penger på det dere tror dere bruker penger på, eller er det noen store, svarte hull der et sted? Det er nemlig ikke sjeldent at man kan få seg noen overraskelser her og der når det reelle forbruket blir avdekket. Her i Hjemmemamma-heimen fikk både far og mor seg et lite sjokk da de oppdaget at det noen ganger var så mye som 15 000 kroner som hadde forsvunnet ut av budsjettet, og som ingen av dem egentlig kunne gjøre rede for!

Derfor lønner det seg altså å sette opp et budsjett, og å føre inn alle de faste utgiftspostene dere har på årsbasis. Dette inkluderer ikke bare husleie og strøm, men alle regninger som kommer flere ganger i året med faste mellomrom. Husk å ta med alle medlemskontigenter og støttemedlemsskap, og ta også en kikk på hva banken trekker fra kontoene i form av gebyrer og så videre.

Bastet og bundet?

Nå som oversikten er på plass, kan dere begynne å se nærmere på disse faste utgiftene. Dette bør også gjøres i så god tid som mulig, fordi man gjerne har forskjellige bindingstider å forholde seg til, og fordi det kan lønne seg å planlegge litt på forhånd. Ta for dere en og en utgift, og legg sammen hvor mye dere bruker på nettopp dette gjennom hele året. Still dere selv følgende spørsmål:

• Trenger vi dette?
• Bruker vi egentlig hustelefonen til noe annet enn telefonselgere?
• Er det billigere å kjøpe den boka du ønsker deg på bokhandelen, fremfor å betale for alle dem du glemte å avbestille?
• Hva med internethastigheten, kan vi gå ned litt på den?
• Trenger vi virkelig så mange TV-kanaler?
• Kan man leve med nettaviser fremfor dyre avisabonnement, og heller kjøpe enkeltutgaver ved behov?

Her kan det også fort vekk dukke opp overraskelser av ymse slag. Hvem visste vel at vi til sammen brukte ca 12 000 kroner i året på å ha en drøss med TV-kanaler som ingen av oss strengt tatt hadde verken tid til eller interesse av? Det er faktisk mye billigere å leie, eller til og med kjøpe, filmer og serier når de kommer på DVD, enn å ende opp med å betale tusenvis av kroner for en svart TV-skjerm.

Og det er altså her dette med bindingstid kommer inn i bildet. Skaff en oversikt over når dere er frie til å velge bort disse leverandørene, og hvilke utgifter dere vil vinke farvel til – og skriv ned i en kalender når bindingstiden er omme. Legg det gjerne inn med lydvarsling på dataen også. Det er nemlig dumt å betale for mye, spesielt når man har et viktigere mål i sikte.

Den store tilbudsjakten

Nå som dere har på det rene hva dere fortsatt ønsker å bruke penger på, er det på tide å lete etter den som kan gi dere den beste prisen på den mengde tilbud dere faktisk ønsker. Spørsmål det er naturlig å stille i denne fasen, er:

• Kan andre leverandører gi oss bedre tilbud?
• Finnes det selskap som kan tilby billigere mobiltelefoni?
• Hustelefoni?
• Bredbåndsforbindelse?
• Hva med strøm?
• Forsikringer?
• Rentebetingelser i banken?
• Kan vi oppnå økonomiske fordeler ved å flytte på ting?
• Kan vi samle en eventuell gjeld på ett sted og på den måten slippe unna dyre renter?
• Kan vi få totalkundefordeler hos forsikringsselskap og bank hvis vi samler alt der?
• Har vi noen tilfeller av kjøtt på flesk?
• Har vi flere forsikringer av samme typen?

Om man er fagorganisert, har man gjerne grunnforsikring med i kontigenten. Da trenger man neppe en ekstra forsikring et annet sted.

Det er med andre ord på tide å finne frem telefonkataloger, hjemmesider, mailadresser og annen informasjon om markedets forskjellige leverandører. Så er det bare å google, maile, spørre og grave etter beste evne – for her kan man faktisk spare inn fine summer på årsbasis. Her i huset viste det seg for eksempel at mor reduserte mobilregninga fra ca 500 kroner til ca 50 kr i måneden ved å bytte til en billigere leverandør. Alle monner drar jo, som kjent, og det er alle de små utgiftene som til sammen skaper den store.

Og nok en gang: Sjekk bindingstid!

Husholdningsbudsjettet: Det store, sorte hullet

Det lønner seg også å bruke litt tid på å tenke over de rene husholdningsutgiftene – det er nemlig her pengene forsvinner for de aller fleste av oss. En ting er de utgiftene som faktisk produserer regninger og kvitteringer, men antagelig er det ikke så mange av oss som tar en ekstra kikk på kvitteringa fra dagligvarebutikken.

Vet dere forresten hvilken av dagligvarekjedene som opererer med de laveste prisene? Det gjorde ikke vi heller. Lykkelige og fornøyde kjørte vi derfor til nærmeste butikk, og plukket med oss mye mer enn vi faktisk hadde behov for derfra (det er forresten fryktelig dumt å handle mat når man er sulten!). Men det skulle vise seg at nettopp denne butikken lå hele 17 % høyere i pris enn de billigste, om man skal tro DinSides undersøkelser. Hvilken butikk dette var? Det var ICA. Ved nærmere undersøkelser viser det seg derimot at Rema1000 har hatt de laveste prisene 6 år på rad, kun slått av Kiwi det siste året.

Det er ikke meningen at dere skal sulte, men kanskje det er på tide å tenke litt over selve matbudsjettet også. Mange kjøleskap er fulle av mat som går ut på dato istedenfor å bli spist, og mange kaster halvparten av middagen etter at familien har tatt det de ville ha. Undersøk mulighetene for å utnytte maten på best mulig måte, og tenk litt ekstra over hva du har i kjøleskapet før du kjøper inn nytt til en helt ny middag. Kanskje du også kan fryse ned resten av middagen, og bruke ved en senere anledning? Lapskaus er for eksempel god og billig mat som er like god oppvarmet som fersk, og gryteretter koster nesten ingenting å lage. Dyrker dere enkle ting som tomater, krydderurter og grønnsaker selv, så har dere spart enda litt – samtidig som det kan være et artig prosjekt sammen med arvingen.

Husk også at økonomipakninger ikke alltid er så smarte som det de later som at de er, og at de bare er økonomiske dersom dere faktisk bruker dem opp før de går ut på dato. Her i huset endte vi for eksempel stadig opp med å kaste to tredjedeler av posen med revet ost, siden mor i huset er den eneste som liker ost på tacoen sin, og siden man nå engang ikke bruker revet ost hver dag. Løsningen? Man får kjøpt en liten pose med revet parmesanost isteden. Mye høyre kilopris, men likevel: Bare 6 kroner for en liten pose, som er alt du trenger til tacoen og vel så det. Og du kan spare resten av pengene, istedenfor å kaste dem i søpla sammen med den sure osten som aldri ble spist.

Rent kliss

I dagens reklamejungel er det også mye som er spesialdesignet for å få verdens husmødre og –fedre til å gå av skaftet etter nye og forbedrede rengjøringsmidler. Mye av det kan man leve uten, og mye av det er til og med lagd for å skape et falskt behov. Har du noen gang tenkt på hvorfor speil og glassdører etter hvert blir grå og blasse, selv om de var blanke rett etter at du pusset dem? Antagelig er det fordi rengjøringsmiddelet du har brukt har etterlatt seg en fin, klissete film som trekker til seg støv, slik at du igjen må bruke rengjøringsmiddel, hvilket er nøyaktig hva produsenten ønsker. Rent vann på en spruteflaske er minst like effektivt – og ikke minst forferdelig mye billigere. Dessuten holder resultatet seg lenger. Bare prøv selv!

Et annet godt tips er å bytte ut dyre, sterke desinfeksjonsmiddel med klorin blandet ut i vann – også dette på sprayflaske. Dette blir faktisk brukt i enkelte barnehager, og om det passerer som desinfeksjonsmiddel gjennom barnehagens strenge hygienekrav, så kan det godkjennes i de tusen hjem også. Billig, enkelt og greit.

Slukk brannene

Tilbake igjen til regningene. Hvordan ser bunken med ubetalte regninger ut akkurat nå? Sett opp en plan for betaling, følg den og bli kvitt dem så fort som mulig. Om nødvendig kan man ringe kundeservice eller lignende og avtale en nedbetalingsordning dersom regningen er for stor til å håndtere med en gang, og man slipper dermed unødvendige gebyr og kanskje også inkasso. Det er nemlig mye lettere å begynne på nytt om man har blanke ark og en tom regningsboks foran seg.

Er hjelpen nær?

Det offentlige vil behandle dere litt annerledes dersom dere lever på bare en inntekt. Om dere er gift, vil for eksempel den som forsørger familien flyttes over i skatteklasse 2, noe som kan gjøre ting litt lettere for dere i og med at forsørgeren slipper å betale like mye i skatt som før. Det skader jo ikke å ta en liten tur innom ligningskontoret for å sjekke hva dette vil bety for deres økonomi?

En annen ting dere kan vurdere, er om dere skal søke om bostøtte fra kommunen. Den fungerer på den måten at lavinntektsfamilier kan få en liten sum som støtte tre ganger i året dersom man tilfredsstiller kravene. Dette kan dere lett finne ut av ved å bruke Husbankens bostøttesimulator, og dere kan også søke over internet dersom det er aktuelt for dere.

NAV vil også tre støttende til, i alle fall for en periode. Dersom dere velger å ikke ha barnet i barnehage, vil dere få full kontantstøtte på 3 303 kroner i måneden fra barnet fyller et år til det er tre. Dessuten vil barnetrygden fortsette å løpe som den nå gjør, med 970 kroner i måneden pr barn. Alt i alt får dere dermed 4273 skattefrie kroner utbetalt hver måned.

Vinning vs. spinning

For at den økonomiske forhåndsvisningen av en hjemmetilværelse skal bli mest mulig reell, må man også ta i betraktning at en jobb faktisk ikke er utgiftsfri. De fleste av oss bruker for eksempel en god del penger i måneden bare på å komme oss til og fra jobb, og mange spiser både frokost og lunsj i arbeidsplassens kantine – for ikke å snakke om dyre ferdigløsninger hvis man er for sliten til å lage ordentlig middag når man kommer hjem.

Hva med barnehageplass eller dagmamma? Hvor mye ville dere brukt på dette, dersom du skulle være utearbeidende? Husk å legge til ekstrautgifter som kjøring til og fra, pluss eventuelle matpenger til barnehagen. En fulltids barnehageplass inkludert mat koster et sted omkring 2500 kroner de fleste steder i landet. Samtidig får dere jo også mindre i kontantstøtte desto større barnehageplassen er.

Kanskje dere oppdager at en overraskende stor del av vinninga går opp i spinninga, og kanskje dere til og med bestemmer dere for at den utearbeidende har godt av å sykle til jobb istedenfor å kjøre hver dag?

Kjør en testrunde

Etter hvert som økonomien ryddes opp i, kan det være lurt å kjøre en testrunde. Lat som om dere bare levde på en inntekt et par måneder, og sett av den andre inntekten inn på en sparekonto. Dette vil fort gi en indikasjon på hvordan livet vil bli dersom dette var reelt pr i dag, og kan også gi dere en pekepinn på hvor dere trenger å legge inn litt ekstra innsats. Sett også opp en ny oversikt over utgiftene, dersom dere ikke har gjort det allerede. Et overslag over hvor mye dere har spart til nå kan være veldig motiverende!

Dersom det viser seg å fungere smertefritt på generalprøven, så kan dere jo fortsette å sette vekk den ene inntekten og heller tenke på den som sparing. Hvis dere begynte med dette noen måneder før permisjonen er over, så vil dere jo ha et aldri så lite forsprang når den store dagen kommer også.

Vær kreativ!

Det finnes måter å spe på økonomien på, selv om man ikke er i ordinært arbeid. For mange kan forskjellige MLM-selskaper bidra til noen kroner i kassa og sosialt samvær på kveldstid, men vær kresen på hva du gir deg i kast med. Mange krever en startinvestering, og det koster kanskje mer enn det smaker å komme seg fra eller til homeparties og treff også. Dessuten er det forferdelig lett å falle for din up-lines forslag om å bruke flest mulig av produktene selv, noe som fort kan spise opp hele overskuddet ditt og vel så det.

En annen mulighet er å selge ting på Ebay eller QXL. Om du er glad i håndarbeid, kan du kanskje få inn noen ekstra kroner på dette. Selv om du neppe blir rik med det første, så er alle ekstra kroner velkomne i kassa. Dessuten er de tusen hjem fulle av ting man i utgangspunktet ikke trenger eller vil ha, uansett. Hva med gaven du fikk av for eksempel farmor til jul, som overhodet ikke passer inn noe sted? Den er jo like fin, og vil kanskje komme bedre til sin rett i et annet hjem. Hvorfor ikke legge den ut på QXL og se om noen andre vil ha den? Du får noen ekstra kroner inn, huset blir ryddigere – og farmor vil sikkert mye heller at du skal investere disse kronene i familien din istedenfor at du skal tørke støv av noe som ikke hører hjemme hos deg uansett.

Du kan også vurdere om du har noe å bidra med i yrkessammenheng selv om du nå vil jobbe hjemmefra og kanskje på kveldstid når barna sover. Har du et talent eller kunnskap på et bestemt felt, så kan du kanskje prøve å freelance litt eller gjøre om en hobby til en liten bedrift? Mange aviser og fagblader er interessert i å kjøpe faglig gode og aktuelle artikler også, og ukeblader vil kanskje vurdere å publisere deg som novelleforfatter dersom du har litt flaks.

Vedlikehold og forebygging

Nå som økonomien er ryddet opp i og systematisert, er det lurt å fortsette å holde den under kontroll. Den største jobben er allerede gjort, og alt som trengs nå er bare å sette av litt tid en gang i uka til å sjekke hvilke regninger som forfaller når, og til å sørge for at de enten blir betalt til tida, eller at de nødvendige avtaler blir gjort slik at purregebyr og inkassoer ikke faller uhemmet ned i postkassa. De fleste pleier å være greie dersom du ringer før forfall og ber om en betalingsutsettelse, og den telefonsamtalen koster uansett mindre enn et purrebrev.

Det kan også være lurt å tenke på at det innimellom vil komme måneder som er trangere enn andre, og at det da kan være lurt å ha en buffer. En metode som fungerer bra, er å dele opp alle de faste utgiftene på 12, og så sette inn denne summen på en egen regningskonto. På den måten legger dere av litt til for eksempel strømregninga hver måned, istedenfor å måtte ta hele regninga når den kommer.

Og til sist: det er faktisk mulig å leve på en inntekt. Du kan klare det! Det gjelder bare å holde øynene på belønningen og tenke på alt det du får istedenfor de tingene du kanskje må ofre. Det å se ditt barn ta sine første skritt er vel kanskje mer verdt enn den ekstra posen med potetgull, eller hva?

Nyttige økonomiressurser på internett:

Telepriser.no – gir deg oppdaterte lister over de billigste internet-, mobil- og fasttelefonleverandørene.
Husbanken – informasjon om bostøtte.
Bedin – hvordan starte en egen bedrift.
Norsk Familieøkonomi – jobber for å skaffe sine medlemmer de beste betingelsene.
Norges Beste Banker 2007 – en oversikt over tilbudene, og over hvem som kommer best og verst ut.
NAV - Familie og omsorg

Om å bære barn

Lukk øynene dine. Tenk deg at du har din varme, gode baby sovende tett inntil brystet ditt. Hør henne sukke avslappet på utpust, og kjenn det lille brystet hennes gå ut og inn, ut og inn mot ditt. Om du bøyer hodet ditt bare en liten anelse, kan du kjenne lukten hennes. Føle håret hennes mot kinnet. Og du fylles av morskjærlighet og glede over dette lille vesenet som er ditt.
Så forestiller du deg at du åpner øynene. Du innser plutselig at du står bakerst i køen ved kassene på IKEA, og at det er rett før jul. Men det gjør ingenting. Du er nemlig ikke det minste stresset, i motsetning til de fleste andre mammaer du ser akkurat nå. For du har sluppet å navigere med barnevogn mellom smale hyller og ulidelig trege mennesker. Du har sluppet å bekymre deg for at noen skal dytte borti vogna og vekke den lille, sovende nydeligheten din. Og når du kommer ut i bilen, har du ingen problemer med å få plass til varene. Det står nemlig ikke noen plasskrevende barnevogn der.

For godt til å være sant? Ikke om du har oppdaget bæringens gleder.

Bæringens glemte kunst

En gang for lenge, lenge siden, på den tiden vi ikke var så opptatte av å være siviliserte, var bæring en naturlig del av barneoppdragelsen. Mødre overalt bar sine barn tett inntil seg, om det var i sjal eller i en dertil egnet og hjemmesydd pose på ryggen. Barna var med på det mor var med på, og fikk ta del i hverdagslivet helt fra starten av. De var en del av det som skjedde. De var en del av familien. Men så bestemte menneskene seg for å være siviliserte isteden.

For med den vestlige sivilisasjonen slik vi nå kjenner den, kom også en fremmedgjøring av kvinnekroppen og et ideal om kjølig avstand mellom mennesker – inkludert de små. Barnevognen ble oppfunnet, fine damer fikk ikke lenger lov å amme barnet sitt selv (det betydde jo, måtte Gud forby, at hun blottet brystet!), og fysisk, menneskelig kontakt ble sett på som en nødvendighet for å skape arvinger. Med dette forsvant en viktig og flott del av barneoppdragelsen fra den vestlige kulturen. Barna ble skjøvet bort, og oppfordret til å tie så mye som mulig. De hadde ikke lenger noen verdi i seg selv.

Heldigvis er dette barne- og oppdragersynet på vei bort. Men likevel henger det dessverre litt igjen fra tidligere generasjoner, selv om vi kanskje ikke alltid er klar over det. Ennå måles ofte mammakompetansen i hvor fort hun har fått barnet over i sin egen seng, og hvor fort barnet er nattavvent. Ennå brister vestlige morshjerter over å høre den lille ungen skrike seg i søvn, fordi det er det samfunnet, og kanskje også hun selv, forventer. Ennå har vi mye å lære av andre kulturer.

For heldigvis er det ikke alle som har glemt.

Naturlige instinkter

Det kommer neppe som noe sjokk på noen at mennesket regnes som et pattedyr av biologene. Kloke hoder har dertil kommet på at pattedyrene kan deles videre opp i to grupper. Den første gruppen er dem som klynger seg til et hi eller rede for å overleve, og den andre er dem som klynger seg til foreldrene sine. Her hører vi, heller ikke overraskende, til den siste gruppen pattedyr.

Det nyfødte spedbarnet kommer til verden utstyrt med reflekser som fra naturens side er ment som en overlevelsesmekanisme. Griperefleksen er rester fra den tida vi var hårete nok til å bli holdt fast i, og mororefleksen skulle forhindre katastrofen ved fall. Evolusjonsmessig er det derfor naturlig å sammenligne oss med aper, sjimpanser og så videre. Disse såkalte foreldreklyngerne har nemlig én ting til felles: de blir båret tett inntil mor eller far så lenge det er hensiktsmessig for avkommets (og dermed også rasens) overlevelse.

Selve spedbarnets skrik kan også være en etterlevning fra tidligere tider. For en foreldreklynger er nemlig adskillelse ensbetydende med livsfare. Et spedbarn som ble forlatt liggende på savannen, ville med all sannsynlighet mistet livet ganske raskt. Om det ikke ville frosset i hjel, ville det ganske sikkert blitt tatt av et rovdyr lenge før det i det hele tatt rakk å dø av sult.

Så er det kanskje ikke så rart, når alt kommer til alt, at et lite barn aller helst vil være inntil den varme, trygge mammaen sin så mye det kan. Og kanskje er mammaen utstyrt med en god porsjon naturlige instinkter også, slik at det vil kjennes veldig riktig ut for henne å holde ungen tett inntil seg?

Bæreinnretningen – det beste redskapet siden hjulet

Likheter til tross, det er likevel et par ting som skiller oss fra de andre foreldreklyngende pattedyrene. For det første og mest åpenbare, har vi forferdelig lite hår igjen å gripe tak i for den lille, alle hennes reflekser til tross.

For det andre er menneskebarnet den minst utviklede foreldreklyngeren av dem alle – det blir til og med sagt at de første tre levemånedene er å regne for et fjerde svangerskapstrimester fordi barnet ennå er så lite utviklet, men måtte fødes før hodet ble for stort for den kvinnelige anatomien. Nærhet til mamma eller pappa blir derfor ekstra viktig, og den lille menneskebarnet har behov for dette betraktelig mye lenger enn andre pattedyr.

Og sist, men ikke minst, er mennesket i stand til å bruke redskaper. Det har gitt oss uendelig mange fordeler, men den viktigste er kanskje at denne egenskapen gir oss muligheten til å følge våre instinkter til tross for at utviklingen har tatt oss bort fra vår opprinnelige natur. Det kan komme godt med når man har et lite barn å ta seg av. For hvor mange foreldre har vel ikke brukt timesvis på å vugge, trille, bysse – og nettopp bære?

Noe av det smarteste mennesket noen gang fant opp, var nemlig forskjellige bæreinnretninger som gjør det mulig å bære sine barn tett inntil seg og samtidig ha begge hender frie til å gjøre andre, nødvendige ting. Og de kommer i utallige varianter, former og farger, slik at selv den mest stilbevisste av oss vil kunne finne en bæreinnretning som passer akkurat hennes smak.

Fargesprakende mangfold eller diskréte nyanser?

Ja, det kan du faktisk velge selv, alt ettersom hvilke klær du har på deg, hvilket humør du er i eller hva barnet ditt trenger akkurat nå. Hva med et godt og mykt elastisk sjal for å kose med en liten, urolig baby som trenger masse kroppskontakt med mammaen sin for å roe seg? Eller hva med en stilig Mei tai på turen ned til butikken, eller ryggbæring i vevd sjal når dere skal lage middag?

Det er vanskelig å beskrive forskjellen på alle bæreinnretningene, men her er en liten oversikt over de mest vanlige:

Elastisk sjal:

Elastisk sjal er mykt og godt, og former seg godt rundt barnet for litt ekstra bærekomfort og kos. Derfor passer det også best til de minste barna. Sjalene er som regel 5 meter lange, og når man først har knytt det på seg én gang, så kan man ta barnet inn og ut igjen en rekke ganger før man behøver å stramme det eller knyte det på nytt. Derfor er det også særdeles godt egnet til lengre shoppeturer, hvor det blir mye ut og inn av bilen. Knyt det på dere før dere drar, så er det bare å flytte barnet fra bilsetet til sjalet og tilbake igjen.

På bildet: Moby Wrap

Vevd sjal:

Vevd sjal er mye stødigere enn elastisk sjal, og gir bedre støtte når barnet begynner å bli litt tyngre. De kommer i forskjellige lengder, alt ettersom hvilken størrelse du selv er, og hvilken metode du foretrekker å bruke når du skal knyte på deg barnet ditt. Med dette kan du bære barnet ditt trygt både på magen og på ryggen – men vent med det siste til barnet er så stort at det uten problemer kan holde hodet selv, eller til du er så stødig på teknikken at du kan knyte slik at barnet får god nok støtte.

På bildet: Didymos

Meitai:

Meitai (også stavet Mei Tai) er en slags ”tøymeis” som har sitt opphav i Kina. Typisk er at det er en stoff-firkant (også kalt panel) med fin dekor, og med lange remmer i hvert hjørne. Noen kommer også med en egen sovehette som man drar over barnets hode når hun sovner. Meitaien kan brukes av barn i alle aldre, og man kan bære både på mage og på rygg med den – alt ettersom hva man selv har lyst til og behov for akkurat da. Denne er manges favoritt, siden den er rask og enkel og knyte på seg, og heller ikke blir så varm som et sjal kanskje kan bli. Derfor egner den seg også godt til turbæring eller husarbeid.

På bildet: Babyhawk

Ringslynge:

Slynger kan på mange måter sies å være en forenklet utgave av sjal. Her har man et langt stoffstykke som tres gjennom to ringer for feste og hold, og det er med disse man regulerer hvor stramt stoffet skal sitte. Det er veldig enkelt å ta på seg, og passer godt til korttidsbæring eller om man skal bære barnet i søvn om kvelden. Det kommer også egne badeslynger, som er spesielt godt egnet til vannaktiviteter som babysvømming, en dag på stranda eller rett og slett en helt vanlig dusj. Tips: Om du har en slik for hånden, slipper du mye styr dersom dere tar dere en tur til svømmehallen en dag!

På bildet: Sakura Bloom

Trøste og bære

Det er utallige fordeler med å bære barnet ditt på denne måten. Det mest åpenbare er jo at du selv får hendene frie til andre ting samtidig som barnet ditt er godt ivaretatt, men det er også andre ting som kan være verdt å tenke over.

Det finnes ikke noe sted som føles tryggere og bedre for ungen din enn nettopp inntil brystet ditt. Der hører hun mange av de samme lydene hun kjenner så godt fra tiden i magen, og sovner lett inntil den gode varmen til mammaen eller pappaen sin. Dessuten får hun stimulert sansecellene i huden, og får massevis av den livsviktige berøringen. Undersøkelser har faktisk vist at berøring er like viktig som mat når de er helt små, og det viser seg at barn som aldri blir berørt vil visne bort og til slutt dø av mangelen. Forskning viser også at barn som blir båret i mer enn tre timer om dagen, gråter bare halvparten så mye som barn som ikke blir det – også på kveldstid.

Den tette kroppskontakten gjør også noe med hormonbalansen i kroppen, både hos mor og barn. Stresshormonet kortisol synker betraktelig, mens ”fred og ro-hormonet” oksitosin stiger tilsvarende. Dette er også det samme hormonet som styrer melkeproduksjon og –utdrivning, så bæring fremmer dermed også ammingen.

Små barn bæres gjerne i hva man kaller froskestilling, med magen inntil mor og med knærne høyere enn rumpa. Denne stillingen er optimal for utviklingen av hofteleddene, og er den samme stillingen barn med medfødt hoftedysplasi får når de bruker en korrigerende pute mellom beina. I tillegg er denne stillingen veldig god for ryggen, som jo naturlig har en krumning fra barnet lå i magen. Ofte kan det være ubehagelig for et lite barn å ligge rett ut på ryggen i lengre tid, nettopp fordi ryggen hennes ikke har rukket å rette seg helt ut ennå. Om hun blir båret, får ryggen hennes den tiden den trenger til å rette seg ut i et mer naturlig tempo.

Froskestillingen er dessuten en veldig god stilling å være i for barn med magevondt eller kollikk. For det første hjelper det å ha beina litt godt opp mot magen, slik hun har nå, og for det andre sitter hun nå ”med riktig side opp”, slik at lufta lettere kommer ut begge veier. Det skader selvsagt heller ikke at hun er tett inntil det tryggeste og mest beroligende hun kjenner til, og at mamma og pappa kan bære henne rundt på en behagelig og ergonomisk riktig måte.

Optimal læring

Men også for større barn finnes det gode fordeler med å bli båret. For det første trenger jo også de kroppskontakt og oppmerksomhet fra mamma og pappa, men de får også ta del i familielivet på en helt annen måte enn de ville fått dersom de bare skulle være på gulvet eller i vogna. Nå kommer de opp i høyden og kan se ansikter på samme nivå som sitt eget, og faktisk være en naturlig del av samtalen istedenfor å måtte vente på at noen stikker hodet sitt ned til dem. Dette er uvurderlig for barnas sosialisering.

Barn er også mer våkne desto større de blir. Det betyr at de tar inn informasjon fra omgivelsene hele tiden, og lærer mye om verden bare ved å være i den. Hun vil med andre ord lære om husarbeid bare ved å sitte på ryggen din mens du henger opp klesvasken, og det er helt sikkert ikke dumt å gjøre oppvasken til en spesiell kosestund for deg og henne heller!

Så lenge hun er trygg og rolig inntil mamma eller pappa, er hun også i det man kan kalle ”stille, observerende modus”. Dette sies å være den aller mest optimale tilstand for læring, hvor hun kan ta inn så mye informasjon hun trenger og er istand til å ta i mot akkurat nå. Og dersom inntrykkene blir for mange for henne, kan hun bare snu seg inn mot deg, lukke øynene sine og sovne trygt istedenfor.

Bæring stimulerer også andre sanser. Ta for eksempel vestibulærsansen (balansen) og den kinestetiske sans (orientering i rom). All den tid barnet følger dine kroppsbevegelser, vil hun bruke og øve opp både sin indre muskulatur og balansesans. Hun vil også få kjenne på hvordan det er å være forskjellige steder i romdimensjonen – noen ganger er hun høyt, andre ganger er hun lavt, noen ganger snur dere til venstre og andre ganger til høyre.

Alt dette stimulerer og fremmer barnets sansemessige utvikling. Men det beste av alt, er at bæring styrker den viktige tilknytningen mellom foreldre og barn. Dere lærer å kjenne hverandre bedre desto mer tid dere tilbringer sammen, og det er lett å lese og bli kjent med barnets minste signaler når man har det så tett inntil seg. På samme måte lærer barnet at de viktigste menneskene i hele hennes verden er trygge, kjærlige og tillitsverdige omsorgsmennesker. Bare det er grunn god nok i seg selv.

Den som Googler, hun finner

Dersom du ennå ikke har oppdaget og følt bæregleden på kroppen, kan det på det sterkeste anbefales. Du finner bæresjal blant annet på Hjemmemamma.coms nettbutikk, og dersom du er riktig heldig, kan det jo også være at du finner akkurat det du leter etter på steder som Finn, QXL eller Ebay til en rimelig penge.

Nettstedet www.tettinntil.no har også masse god informasjon om bæretøy og bæring generelt. De har i tillegg bæretreff rundt omkring i landet fra tid til annen, som gjerne annonseres på forumet deres. Her kan du prøve forskjellig bæretøy og få god veiledning av mer erfarne bærere dersom behovet skulle være tilstede. Siden har også et eget underforum for salg av brukt bæretøy, så det kan lønne seg å titte innom av og til.

Og hvem vet – kanskje du også snart befinner deg i en lang kassekø mens du lurer på hvorfor du er så avslappet?